Alle som vi kaller "aktører" under merket, kan ta i bruk merkevaren. Det innbefatter nasjonalpark- og verneområdestyrer, forvaltningsmyndigheten for alle vernekategorier, nasjonalparklandsbyer, nasjonalparkkommuner og autoriserte besøkssentre.

Registreringen av logosymbolet vårt som varemerke spesielt for merkevaren Norges nasjonalparker er registrert hos Norsk patentstyre, og symbolet kan kun benyttes av våre aktører. Dette gir oss juridisk vern og kan sikre oss mot at useriøse aktører tar den i bruk. I tillegg gir det beskyttelse mot endringer/justeringer i selve logosymbolet.

Besøksstrategien beskriver hvordan vi vil bruke besøksforvaltning som et verktøy i en god og strategisk forvaltning av verneområdene våre. Målet er at opplevelsen til de besøkende skal bli best mulig og at man legger til rette for økt lokal verdiskapning, samtidig som forståelsen for vernet skal bedres og verneverdiene ivaretas. Miljødirektoratet har laget "Veileder for besøksforvaltning i norske verneområder".  Målgruppen for veilederen er forvaltningsmyndigheten for verneområder. Alle nasjonalparkene skal ha en besøksstrategi innen 2020, det er fastsatt i Meld.St. 18 (2015-2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. Det går også an å lage en samlet besøksstrategi for flere mindre verneområder med samme forvaltningsutfordringer, som for eksempel små skogsreservater. 

Mange verneområder har relativt få og enkle problemstillinger knyttet til besøkende. Da kan det være unødvendig å lage en omfattende besøksstrategi, som nevnt over. Det er likevel viktig og nyttig å planlegge hvordan man vil ta imot de besøkende på en god måte, og slik at det ikke går ut over naturverdiene. Derfor har Miljødirektoratet laget en generell mal for hvordan en besøksstrategi kan lages tilpasset de mest aktuelle behov i et verneområde. Malen ligger her.

Ja, alle verneområdene må det, men ikke besøkssentrene og landsbyene og kommunene. De må likevel forholde seg til de nærliggende områdenes besøksstrategi, og skal være en samarbeidspartner i utviklingen av disse.

Ja, som nevnt ovenfor så skal alle utarbeide et dokument som tar utgangspunkt i en ordinær besøksstrategi. Her fyller dere ut det dere har behov for. 

Mal for temaplakat. Kartbehovet er langt mindre i disse områdene og denne malen er mer egnet til å dekke de mindre områdenes behov.

Det er et todelt spørsmål; oppsett av plakat hos grafiker/formgiver og produksjon av selve plata/skiltet i glass eller aluminium. Du må ta kontakt med leverandør(er) og be om pris i ditt tilfelle. Her i designmanualen vil vi samle priseksempler etter hvert som skilt/tavler settes opp og ut.

I denne veilederen finner du det du trenger å vite for å kunne lage et godt kart under merkevaren. Den vil revideres når vi etter hvert gjør oss konkrete erfaringer.

Kort sagt: Ja, det må dere, men bare hvis dere skal designe noe selv med profesjonell programvare.

Den juridiske enheten (bedriften) som produserer trykksaken må ha lisens til skrifttypen for å lage trykksaker. Dersom et besøkssenter på eget initiativ velger å lage en egen trykksak, må de ha lisens. Skrifttypen kan vedlegges dokumentet for trykking (trykkeriet trenger ikke å ha lisens for fonten, men skal slette fonten etter oppdraget er fullført). Dersom det er snakk om aktiv bruk av fonten (endre eller sette opp teksten i et produkt) slik et designbyrå eller reklamebyrå hjelper til med, må de også ha lisens.

Dette er helt ordinær praksis i designverdenen, og kan sammenliknes med at en håndverker vil kjøpe inn de verktøyene som trengs for å utføre jobben for sin oppdragsgiver. Det finnes flere nettbutikker som selger fonten, det ligger en lenke til en av dem i profilmanualen som eksempel, men dere står fritt til å kjøpe den der dere ønsker.

I Officemalene (Word, Powerpoint og Publisher) er det ikke nødvendig å bruke Calibre. Her er det standardskrifttyper i Office som benyttes.

Nei, det kommer helt an på kvaliteten i eksisterende infrastruktur. Det kan være aktuelt å benytte eksisterende tavler, vegger, skifer, alt etter hva som finnes i ditt område dersom, og kun dersom, det holder høy kvalitet. Er du i tvil om det du har holder høy kvalitet, send oss gjerne bilder og beskrivelser på merkevareadressen merkevare@miljodir.no. 

Ja, i utgangspunktet er det de to som skal benyttes. Du finner begge godt beskrevet i designmanualen. Det kan finnes unntak (eks: Moskusstien på Dovre har skiferbautaer fordi disse sto der fra før, passer godt i området, er av høy kvalitet og derfor unødvendig å skifte ut). Men i all hovedsak skal nye skilttavler settes opp. Hvis du lurer på om du kan gjenbruke noe i ditt område, ta kontakt og legg ved bilder på merkevare@miljodir.no.

Det er fordi vi i all hovedsak ikke merker stier med vårt symbol. Vi skal følge Merkehåndboka når stier merkes, også inne i verneområdene. Det gjøres unntak, men kun i helt spesielle tilfeller.

Nei. Det ligger føringer i designmanualen for hvordan klær skal produseres. Du finner beskrivelser for hvordan logo skal settes på klær, materialvalg osv. i designmanualen under punktet klær. Dere kontakter selv relevante leverandører.

Det er et eget punkt om produkter og føringer for dette i designmanualen. Det er kun aktører under merket som kan lage slike produkter.

De ulike nasjonalpark- og verneområdestyrene forvalter bruksretten til de respektive kommersielle logoene.

Norges Nasjonalparker: Norwegian National Parks

Nasjonalparklandsby: National Park Village (eks: Lom National Park Village)

Besøkssenter:

Besøkssenter nasjonalpark: Visitor Centre National Park

Besøkssenter våtmark: Visitor Centre Wetland

Besøkssenter rovdyr: Visitor Centre Carnivore

Besøkssenter villrein: Visitor Centre Wild Reindeer

Vernekategorier:

Landskapsvernområde: Protected Landscape (eks: Utladalen Protected Landscape)

Nasjonalpark: National Park (eks: Jotunheimen National Park)

Naturreservat: Nature Reserve (eks: Høyrokampen Nature Reserve)

Forvaltere:

Nasjonalparkforvalter: national park manager

Verneområdeforvalter: protected area manager

Ikoner:

Anbefalt fotomulighet: Recommended photo opportunity

For øvrige oversettelser av ikoner: se kartverket

På en oransje stripe som kan plasseres der det er hensiktsmessig. se eksempel under temaplakat.

det skal kun stå:
Mistenker du ulovlig aktivitet i verneområdet? Tips Statens naturoppsyn her: miljodirektoratet.no/tips